NLP Meta Modell. Del I

Generaliseringer – Utelatelser – Forvrengninger

G.U.F

Odd Kristensen, Sertifisert NLP Trainer Copyright © 2006

Meta-Modellen er laget med utgangspunkt i felles spørsmål og utfordringer laget av dyktige terapeuter. De er videre utviklet og dokumentert av Richard Bandler og John Grinder i 1970. Disse to var de som grunnla NLP og skapte dette begrepet. NLP er en paraply som samler masse forskjellige teknikker under, teknikkene er hentet fra mange forskjellige og dyktige terapeuter. De hadde et enkelt spørsmål, Hva er det de gjør som gjør at det får det resultatet de får?

Spørsmålene har et typisk mønster av å «Chunke ned» - dvs. å ta et stort konsept som klienten sier og bryte dem ned inn i mindre og mer forståelig klosser/chunks.

De leder klienten til mer sanse spesifikk opplevelse av sin egen interne opplevelse, isteden for å lage en felles «generaLØGNisering».

Man trenger ikke å lærer hva hver kategori heter – men en forståelse av mønstrene rekker langt.

Ved lese gjennom eksemplene under, De legger merke til en grad av overlapping. Flere av mønster forekommer samtidig i noe setning. Ordet « Spesifikt?» kan utelates fra utfordringene, da det kan skape ergrelse! På Venstre siden har du klientens uttalelse og rett etter kommer utfordringen.

Mønstrer #1: Utelatelser.

Et felles mønster i utsagn/uttalelser fra avsender som ofte er nødvendig. Enkel utelatelser/sletting/stryking forekommer når utsagn skjer hos mottaker vet at den nødvendig informasjon fylle i hullene. Men dette er ikke alltid tilfellet, derfor utfordrer Meta-modellen slik at man får den tapte informasjonen tilbake. Disse er typiske, «Om hva?» spørsmål.

«Jeg klarer ikke.» - Hva klarer du ikke, Spesifikt?

«Mine tanker er uklar.» - Uklart om hva, Spesifikt?

«En avgjørelse er gjort.» - Hvem avgjorde det?, Spesifikt? Om hva?

«Jeg trenger hjelp før det er forsent.» - Forsent for hva, Spesifikt?

Mønstrer #2: Referanse.

Enda en type utelatelser/sletting/stryking er hvor avsender introduserer en person, sted eller ting inn i en setning men er ikke spesifikk om som, hvor eller hva. De gjør dette ved bruk av generalisering.

«Ting får meg ned.» - Hvilke ting, Spesifikt?

«De ikke liker meg.» - Hvem Spesifikt?, liker ikke deg?

«Folk tror jeg er fet.» - Hvem Spesifikt tror Du er fet?

«Noe burde vært gjort med det.» - Hva burde vært gjort, og hvem burde, Spesifikt?

Mønstrer #3: Uspesifiserte Verb.

Du kan sikkert husker fra skole, et verb er en «gjøre ord». Her, enkelthetene av dette «gjøre» er slettet/strøket ut. Derfor, den typisk utfordring er den «Hvordan?» spørsmål.

«Jeg gjør det ikke.» - Hvordan gjør du det ikke? Gjør det hva, Spesifikt?

«Han hater meg.» - Hater deg på hvilken måte?

«Jeg er stengt.» - Stengt hvordan? På i hvilken måte?

«Jeg vet det.» - Vet hva, Spesifikt?

«Jeg er sjalu.» - Sjalu hvordan? På hvilken måte?

Mønstrer #4: Nominalisering.

En nominalisation er hvor en «prosess» harr tatt og vendt lingvistisk inn til en «ting.» Nødvendig disse er falsk substantiver (kalle ord). Prøven for en nominalisation spør om dem, «Kan jeg trille dette i en trillebår?» Rett og slett prøve å se om det er en fysisk ting.

Typisk nominalisations er ord slik som, «sjalusi», «respekt», «kjærlighet», «harmoni», «trist», «glede» - all disse ting er prosesser eller aktiviteter og ikke «ting». Ved bruk, avsender sikter typisk til at disse prosesser er som en statisk «ting» dvs. falsk substantiver. Eksemplene hjelper å avklarer:

«Der ikke er noen respekt her.» - Hvem respekterer ikke hvem? Respekterer på hvilken måte, Spesifikt?

«Jeg trenger mer styrke.» - Styrke på hvilken måte?

«Det er bare en tanke.» - En tanke hvordan, Spesifikt?

Nå, for å virkelig «av-nominalise» så vender vi substantiva tilbake til et verb. Dvs. vi får klienten referere tilbake til prosessen/uttalelsen. For eksempel:

«Jeg er trist.» - Hvordan gjør du seg selv trist?»

«Jeg bare må.» - Hvordan må du bare og på hvilken måte?

Mønstrer #5: Modal Operatører.

Modal operatører er ord slik som, «kan», «kan ikke», «nødvendighet», «skal», «burde» «vil ikke», og «vilje». Teknisk, de tilhører i to kategorier.

1. Modal Operatører er Mulighet (kan, kunne)

2. Modal Operatører er Nødvendighet (må, burde).

Disse ord reflekterer forskjellige ting for eksempel, når noen sier: «Jeg skal prøve å returnere boken din», jeg vet at de ikke gjør det. Bruken av ordforsøket tillater avsender å komme tilbake senere og sier, «Å, jeg er lei meg, men jeg prøvde»

Modal operatører bruker i den positiv (kan, vilje, nødvendighet) eller negativ form (kan ikke, vil ikke, ikke). Typisk utfordringer til disse er da følger:

«Jeg kan ikke gjøre det.» - Hva stanser deg?

«Jeg klarer ikke gjøre det riktig?» - Hva forhindrer deg?

«Folk må ikke vite.» - Hva skjer om de gjorde det?

«Du burde ikke gjøre det.» - Hva skjer om jeg gjorde?

«Jeg vil ikke gå inn.» - Hva stanser deg?

«Du må dra nå.» - Hva kunne skjer om jeg ikke gjør det?

«Jeg burde ikke spise kål.» - Hva stanser deg? Hva ville skjer om du gjorde?

Meta Modell. Del II

«Kartet er ikke territoriet.» - Alfred Korzybski.

I tillegg til å utfordrende spørsmål, det er andre mønstrer/metoder i meta-modellen som kjent for vellykkede terapeuter. Forståelse/gjenkjennelse av disse mønstrene i uttalen fra enten deg selv eller din klient gjør deg i stand til begynne gjenkjenne spesifikk kjennetegn om avsenders modell av verdenen.

Mønstrer #1: Manglende referanse.

Dette er uttalelser som sletter ansvar bak «skal» eller «nødvendighet» osv. En typisk utfordring er, «Ifølge hvem?»

«En avgjørelse er blitt tatt.» - Tatt av hvem, Spesifikt?

«Folk burde vite bedre.» - Hvem spesifikt burde vite bedre?

«Det er mot reglene.» - Hvem sine regler, Spesifikt?

«Det er en veldig dårlig ide.» - Gir til hvem?

«Det Er en elendig dag.» - Ifølge hvem?

«Dette er dumt.» - Ifølge hvem?

«De burde ikke gjøre det?» - Ifølge hvem?, Hvem sier det?

Mønstrer #2: Generaliseringer.

Dette er hvor en hel klassering av ting, folk, begivenheter osv er klumpet sammen til en stor kategori. Typisk utfordringer er be om et mot eksempel eller overdrive generaliseringen. For eksempel:

«Alle depressive har lav selvtillit.» - Alle depressive? Hvordan vet du det, Spesifikt?

«Alle vet det!» - Alle?

«Jeg er aldri glad.» - Har det vært en gang du var glad?

Mønstrer #3: Universale Generaliseringer.

Dette er enda en type «generaLØGNisering» som ekskluderer unntak, for eksempel:

«Alle hater meg.»

«Jeg har aldri være glad.»

«Jeg er alltid elendig.»

«All menn er dritt sekker.»

Utfordrer disse med å overdriver uttalelsen til avsender, «Wow! ALLE hater Deg??»

Mønstrer #4: Forutsetninger.

Elementer i en del av setningen forutsetter en eksistens av en ting, begivenhet, person osv at ikke angir eksplisitt/klart. For eksempel, «De spiste alle appelsinene» forutsette at det var mer enn en av «de» spiste.

«Min pappa slo meg igjen» - forutsetter at «pappa» har slått avsender tidligere.

Mønstrer #5: Årsak og Virkning

Dette er hvor avsender setter inn en deler i et forhold som gir - Episode/Handling ‹A› leder til Episode/Handling ‹B›. For eksempel:

«Når min far skriker på meg, jeg føler meg trist.»

«Når jeg lukter mat, jeg blir virkelig sulten.»

«Når jeg hører min kjærestes stemme, jeg blir jeg gladere.»

Mønstrer #6: Tanke Lesning.

Dette er mønsteret som starter kriger, forårsaker paranoia, engstelse og alle typer av alvorlig problemer. Det i grunnen tar formen av, «jeg vet hva du tenker.» For eksempel:

«Jeg vet at du ikke liker meg.»

«Du tror jeg gjorde det fordi jeg elsker Sofie.»

«Jeg vet at du virkelig ikke føler det.»

«Ikke vær dum, du tror virkelig ikke på det!»

Meta modell - Hvordan bruke modellen!

Avsender - «Ingen lytter noensinne til noe som helst av det jeg noensinne sier.»

Du, som er en effektiv lytter trenger å hører på hvordan taleren snakker - dvs. deres tonality, frekvens, fart, volum, rytme osv. Damen som sa setningen ovenfor sa disse ord med en hylende, nasal tonalitet og hun gjorde ingen forsøk på å tilpasse stemmen hennes til miljøet hun var i. Hun fortalt meg, «Ingen, noensinne lytter til noe som helst av det jeg noensinne sier» min innvendige reaksjon var, «Vel, jeg er ikke overrasket!»

Legg merke til at i dette eksempel der avsender ikke setter seg selv som «Årsak» - hun plasserer ansvar utenfor seg selv og hun setter seg selv på «Virkning» siden. Noen terapeuter svarer denne idiotiske uttalelse med, «Og hva synes/føler du om dette?» Imidlertid, en kunnskapsrik terapeut hører den uttalelse annerledes.

Nå, la oss se på Meta-modell overtredelsene.

Avsenderen bruker tre universale generaliseringer. Du burde spør:

1. Ingen?? Der har aldri noensinne vært en person som lytter til hva du sier?

2. Noe som helst? Ingen lytter til noe som helst du noensinne sier? Har det vært noe som helst du noensinne har sagt som noen lytter til?

Avsenderen gir to uspesifiserte verb. Finner ut hva deres bevis er for dem. For eksempel, Du kan spørre:

1. Lytter hvordan, spesifikt? Hvordan vet du at noen lyttet? Hva trenger de å gjør slik at du vet at de lyttet?

2. Hva er det som du prøver fortelle?

3. Hvordan sier du det du prøver si?

Nødvendig, hvor vi prøver få taleren er til punktet av å være «på årsak» - dvs. Hun er ansvarlig for hennes kommunikasjon og utfallene oppstå fra det. Jeg valgte utfordre generalisasjons manglet av referential indeks av «ingen» og «noe som helst jeg noensinne sier.» Nødvendig jeg utfordret disse med:

1. Hvem spesifikt lytter ikke? Meg? Min hamster? Hvem?

2. Hva spesifikt er det du sier som <personer> Ikke lytter til?

Gjennom disse utfordringer, dirigerte jeg klienten til posisjonen som gir hennes generalisasjon av at ingen noensinne lytter til noe som helst hun sagt flytter til betraktninger av.

1. Hvem var det som ikke lyttet.

2. Beviset, det som gjør at hun vet om person lyttet - dvs. hvilken oppførsel hun observerer hos tilhørerne som lar henne forstå at mottaker faktisk lytter. Er hennes beviskrav for dette rimelig?

3. Holdningen som hun brukte når hun kommunisert - dvs. tonen i hennes stemme osv og hvordan påvirket dette mottaker.

4. Innholdet i det hun kommuniserte.

En felles eksempel på et språkmønster som fanger tilhøreren inn i en forutsetning er, «Når slutter du å slå din kone?» Forutsetningen er at mottaker har giftet seg og at han slår sin kone. Naturlig, meta-modell spørsmålet som bryte denne forutsetningen er:

«Slå min kone i hva, spesifikt? Golf? Kortspill? Monopol?»

Forutsetninger forutsetter en realitet som deles av alle, gjør det ikke? Så lenge avsenderen tror og handler «som om» deres forutsetninger er sann og ikke ganske enkelt et spørsmål om overbevisning, da vil avsenderen forblir fast sittende i oppførsel og tro som helt sikkert er et uønsket mønster.